Menigheten i Laodikea ser imponerende ut ytre sett, og de har et godt vitnesbyrd å gi til seg selv i forhold til sin åndelige tilstand. Men bak fasaden er noe fryktelig galt. De er verken kalde eller varme. Derfor er Jesu vurdering at nettopp denne menigheten er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken.

Bilde: Unsplash

Jesus ser til hjertet. Han dømmer rett der vi mennesker dømmer feil. Menneskene i menigheten Laodikea sier om seg selv at de er åndelig talt rike: "Jeg har overflod og mangler ingen ting". Jesus sier: "Nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken".

Vi merker oss at denne menigheten er den eneste av de sju som får en så hard dom. Hva er det som kan ligge til grunn?

Åndelig lunkenhet

Vel, vi får høre at grunnskaden består i at menigheten er verken kald eller varm, men lunken. Vi har lett for å mistolke disse ordene, til å gjelde en følelsesmessig lunkenhet. Men det er ikke verken snakk om en kroppslig eller følelsesmessig lunkenhet her, men en åndelig!

Det er ulike fortolkninger om hva som menes med at menigheten er lunken. Én tolkning handler om at det er å være halvhjertet. Noreapastoren skriver om dette: "Halvt kald, halvt varm. Den lunkne sitter på gjerdet og vil ikke forplikte seg verken til den ene eller den andre siden. Den lunkne har en fot i verden, den andre i menigheten. Hvem er den lunkne? Er denne personen frelst eller fortapt? Hva slags åndelig tilstand er den lunkne i?

Noen troende i Laodikea hadde en gang vært brennende i sin tro på Gud. De var frelst, men blitt verdslige. På grunn av alt denne verden har å by på, var de blitt kjølt ned i sitt forhold til Jesus. De var blitt kjødelige, verdslige og lunkne."

Å blande rent med urent

En annen tolkning av hva lunkenheten i Laodikea egentlig handler om, er at de blander det sanne (det varme) og det falske (det kalde).

Sannsynligvis kan dette bety at denne menigheten blander innflytelse som er fra Guds Hellige Ånd med innflytelse fra onde ånder. Vi kommer til å tenke på endetidens menighet som skal ta inn vranglære som fører til fortapelse. Vi tenker på det frafall som kjennetegnet israelsfolket i den gamle pakt. Vi leser for eksempel om dette frafallet i profeten Elias tid: "Da trådte Elia fram for alt folket og sa: Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Dersom Herren er Gud, så følg ham! Og dersom Ba'al er det, så følg ham!", 1. Kong 18:21.

Slik er det sannsynlig at Laodikea-menigheten også halter til begge sider. Vranglæren hindrer dem fra å skille seg av med denne verdens urenhet. Deres "urene" kristne lære baner vei for at de kan "følge kjødets lyst" samtidig som de får det til å høres ut som et liv i Ånden. Vi leser jo tross alt at kjennetegnet på endetidens vranglærere er at "mange følger dem i dere utskeielser", 2. Pet 2:2.

Ja, vi kommer også til å tenke på Jesu ord: "Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn? Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!", Matt 7:22-23.

Det avskyelige med lunkenhet

Noreapastoren skriver også det følgende om menigheten i Laodikea. Han tar her opp spørsmålet om hva det er som er så avskyelig i Guds øyne med denne lunkne menighet:

"Det første har med forholdet til Jesus å gjøre. Den som har størst vansker med å omvende seg, er det kirkemedlemmet som tror at han eller hun er frelst, men aldri er blitt født på ny. Ingen kan være så harde å nå som de religiøse. Hvis en er kald eller vet at en er fortapt, kan det være lettere å vende seg til et nytt liv.

Det andre gjelder den dårlige innflytelsen en lunken har overfor både troende og ikketroende. Han eller hun er dårlig reklame for kristendom. Hvem kan bli varmet av en lunken? Mange vil si: «Skal det der være kristen tro, da sier jeg nei takk.»

Det tredje har med tilbedelsen av Jesus å gjøre. Å være lunken er bespottelse og blasfemi. Den lunkne kan si: Selvsagt tror jeg på Jesus, men sant å si er det ikke så spennende lenger. Den lunkne er den personlige likegyldigheten, den virker så kvalm på Jesus at han får lyst til å spytte den ut av munnen."

Du er fattig!

Vi lærer i Bibelen at vi skal kjenne treet på dets frukter. Vi vet at Åndens frukter er "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse", Gal 5:22.

I Laodikea er det sannsynlig at disse ting mangler - på tross av at de selv mener det stikk motsatte! De kaller seg rike, men er det ikke! De skryter kanskje av hvilke nådegaver de er utrustet med, og hvilke Åndens frukter har har. De har kanskje en rikdom på "falske tegn og under" (Matt 24:24), men under overflaten av en slik "salvelse", ligger urenheten.

Det er mange eksempler i moderne tid på at store tegn og under skjer ved "en annen ånd". Husk trollmennene i Egypt. De var i stand til å etterligne Guds under - men bare inntil et visst punkt. 

I materiell forstand er det gode grunner til å tro at Laodikea-menigheten er rike - i hvert fall at dårlig økonomi ikke er deres hovedutfordring. Menneskelig talt er det ikke usannsynlig at menigheten er rik, fordi "denne verdens gud" godt kan "lønne" menigheten med all urett vinning!

Du er død!

Menigheten i Laodikea er lik Sardes som har navn av å leve men er død. For den er "blind, fattig og naken". Den som er blind ser ikke sannheten om seg selv. På Jesu tid var fariseerne de som tydligst ble avslørt av Jesus som blinde. Han sier til dem: "Blinde veiledere! Dere avsiler myggen, men sluker kamelen!" (Matt 23:24).

Rådet som menigheten får er å gjøre alvor av å vende om. Ved å ta imot den rikdom som Jesus vil gi kan de i sannhet bli rike. "Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik", sier han. Den rikdom Jesus gir er evig liv! Han gir sitt levende ord og det levende vann. Han gir sin Hellige Ånd, som fornyer og utruster etter Guds vilje, som overbeviser om synd, dom og rettferdighet.

Han råder menigheten til å kjøpe "salve til å ha på øynene dine, så du kan se". Det er en menighet som i sin oppblåsthet ikke forstår at de er som en ballong. Det er tomhet og bare tomhet! Men denne tomhet vil han fylle! Jesus råder menigheten på denne måten til å kjøpe "hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam". Dette er den bryllupsdrakt som de som tror på Jesus får utdelt.

Vend om!

Når Jesus feller en slik hard dom er det ikke for å forkaste menigheten. Tvert imot! "Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg", sier han. Dette er Jesu rop om vekkelse til en menighet som sover!

Hans ønsker er at de kristne i denne menigheten skal komme til sannhets erkjennelse og vende om, så de kan bli frelst! Jesus står for døren og banker! "Om noen hører min røst og åpner døren", sier han "da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg".

Jesus inviterer seg ikke inn i hjernen, men i hjertet. Og han inviterer seg inn for å ha fellesskap! For å være kjent med den enkelte som hører til i menigheten. Først når den levende og sanne Jesus får slippe til, kan det bli til liv midt i det åndelig talt døde!

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"