Dette synet viser verdenshistoriens store kamp: Den gamle slange, Dragen, som prøver å oppsluke kvinnen - og hennes guttebarn, som er Jesus Kristus. Synet viser at anklageren (Satan) er styrtet! Og fordi han vet at han har kort tid igjen, fører han krig imot de menneskene som hører Jesus til.
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet. Hun var med barn og skrek i barselsmerter og fødselsrier.
Også et annet tegn viste seg på himmelen, en stor, ildrød drage med sju hoder og ti horn. På hodene hadde den sju kroner. Halen rev ned en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden. Dragen stilte seg foran kvinnen som skulle føde, for å sluke barnet så snart det var født. Da fødte hun et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav. Og barnet ble rykket opp til Gud, til hans trone. Men kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte.
Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham.
Og jeg hørte en høy røst i himmelen som sa: «Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken for vår Guds ansikt. De har seiret over ham ved Lammets blod og ved det ordet de vitnet, og de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden. Juble derfor, dere himler og dere som bor i dem! Men ve over jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere, og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.»
Da dragen så at den var kastet ned på jorden, forfulgte den kvinnen som hadde født guttebarnet. Men hun fikk de to vingene til den store ørnen, så hun kunne fly ut i ødemarken til sitt sted og få den maten hun trenger i én tid og tider og en halv tid, langt borte fra slangen. Ut av gapet spydde slangen vann som en elv etter kvinnen, for å rive henne bort i strømmen. Men jorden kom kvinnen til hjelp: Den åpnet munnen og slukte elven som dragen hadde spydd ut av gapet sitt. Dragen ble rasende på kvinnen og dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt, mot dem som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus. Og den stilte seg på stranden ved havet".
I forrige del leste vi at engelen blåste i den sjuende basun. Med dette blir seieren erklært! Den evige seier over døden og Djevelens makt! Som vi leste: "Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere".
En åpenbaring av åndelige sannheter
Åpenbaringsboken har hittil framstått som en fremmadskridende fortelling. Riktig nok er dette ikke ensbetydende med at profetiene skal oppfylles i en kronologisk rekkefølge. I delen vi leser nå understrekes det at Åpenbaringsboken ikke er en bok som skulle leses som en profeti over hendelser som skal oppfylles kronologisk - i samme rekkefølge som de presenteres av Johannes.
I dette kapitelet tas det nemlig et fugleperspektiv på verdenshistorien. Hva som er fortid, nåtid, og framtid smelter sammen. Det er de store åndelige sannheter som åpenbares!
En sentral sannhet er at menneskene har en mektig fiende. Han er den "som forfører hele verden". For en skrekkelig forbrytelse dette er i Guds øyne. Han som elsker hvert menneske, og som ønsker at ingen skal gå fortapt men nå fram til sannhets erkjennelse!
En mektig fiende
Vi merker oss to andre åndelige sannheter, som legges fram for oss i dette kapittelet:
For det første, vi ser at den store, ildrøde dragen rev ned "en tredjedel av stjernene på himmelen og kastet dem ned på jorden". Dette minner oss om at Djevelen gjorde opprør mot Gud før verden ble til og at han har en armé av falne engler som kjemper på hans side. Vi leser i Jesaja om dette: "Å, at du er falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! At du er slengt til jorden", Jes 14:12. Vi husker også Jesu ord om at "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn", Luk 10:18.
Selv om det er skremmende at vi har en slik mektig fiende, skal vi huske på at den englehær som tjener Gud er dobbelt så stor som Satans hær. Men ikke minst skal vi huske på at mens fienden ledes av en skapning (en fallen engel), er det den levende, allmektige Gud som er vår beskytter!
En beseiret fiende
For det andre, vi bringes tilbake til den gang jomfruen "fødte et guttebarn som en gang skal styre alle folkeslag med jernstav". Barnet (altså Jesus) ble rykket opp til Gud - noe som skjedde den dag han fór opp til himmelen og ble skjult av skyene mens disiplene så på (Apg 1:9).
Om den evige seier som Jesus vant på korset, proklameres det fra himmelen: "Nå er seieren og makten og riket fra vår Gud kommet, nå har hans Salvede herredømmet. For anklageren er styrtet, han som dag og natt anklaget våre søsken for vår Guds ansikt".
Her nevnes spesielt det at Satan, vår anklager, ikke lengre har noe å anklage Guds barn for. De har nemlig gjort seg rene i "Lammets blod" og seirer over han "ved det ordet de vitnet". Dette minner oss om Paulus sine ord: "Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord", Ef 6:17. Når vi ikler oss Guds fulle rustning har Djevelen ikke noen mulighet til å ramme oss. For om vi så må bøte med livet, vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss (Rom 8:37).
Gud lover en spesiell beskyttelse
Det står at "kvinnen rømte ut i ødemarken, til et sted som Gud hadde gjort i stand, og der skulle hun i 1260 dager få den maten hun trengte." For noen kapitler siden fikk vi vite om noe annet som skulle skje i 1260 dager - nemlig at hedningene skal trampe ned til hellige byen og at to profeter skal ha sitt virke i Jerusalem. I Daniels bok omtales også en slik 3 og et halvt års periode, og der er poenget at en konge skal komme som skal spotte Gud og forfølge det hellige folket (Dan 7:25; Dan 12:7)
Denne "knaggen" gjør det derfor naturlig å hekte denne setningen til den samme tidsepoken - selv om det diskuteres hvor vidt Bibelen profeterer om to påfølgende perioder, hver på tre og et halvt år. Dette spørsmålet lar vi ligge her.
Teksten understreker imidlertid at kvinnen ser ut til å skulle oppleve både en særlig forfølgelse fra slangen (Satan), og en særlig beskyttelse fra Gud. Her blir særlig en tre og et halvt års periode framhevet, som kjennetegnes av et voldsomt raseri fra Djevelens side - men også undergjerninger fra Gud, hvor han frir kvinnen fra fiendens vrede.
Kvinnen synes å representerer Israelsfolket fordi det var hun som fødte Jesus. Det synes dermed som om Gud på en særlig måte skal bevare Israels folk i den antikristelige perioden.
Kristenforfølgelse
Det står videre at dragen ble rasende på kvinnen som slapp unna, og at dragen isteden "dro av sted for å føre krig mot de andre i hennes ætt". Dette synes å vitne om den kristne menighet. Vi er nemlig åndelig talt sprunget ut av Israel. Vi merker oss også at det er tydelig understreket at det er tale om Guds sanne menighet - og ikke den frafalne menigheten - for dette er mennesker "som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus".
Det er altså tale om en regelrett kristenforfølgelse. Tidligere i Åpenbaringsboken hørte vi om martyrenes rop. Der ble det også sagt at "de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv".
Avsnittet vi nå har lest peker altså tydelig i retning av at Jesu vitner skal forfølges for sin tro i denne perioden. For det står: "de hadde ikke livet så kjært at de ikke ville gå i døden". Ved avslutning av denne delen står det at dragen "stilte seg på stranden ved havet". Det framstår som tydelig at det som skal skildres i fortsettelsen er en utdypning av hvordan de kristne skal forfølges i den antikristelige perioden.
