I dette synet får vi se at de sju vredesskålene blir tømt ut over jorden. Det er plager som rammer menneskene som har tatt imot Dyrets merke. Men til tross for at det er fryktelige plager, og at Gud har makten til å fri dem fra plagene, vender ikke menneskene om slik at de gir ham ære.
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.
Den andre engelen tømte sin skål i havet, og det ble til blod som fra en død kropp, og alle levende skapninger i havet døde.
Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. For de har utøst de helliges og profetenes blod, og blod har du gitt dem å drikke. Det er som fortjent!» Og jeg hørte alteret si: «Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.
Den fjerde engelen tømte sin skål ut over solen. Da fikk den makt til å svi menneskene med ild, og menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære.»
Den femte engelen tømte sin skål ut over dyrets trone. Da ble dyrets rike lagt i mørke, og folk bet seg i tungen av smerte. Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger.
Den sjette engelen tømte sin skål i den store elven Eufrat. Vannet i den tørket bort, så det kunne ryddes vei for kongene fra Østen. Og jeg så at det ut fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder som lignet frosker. Dette er demoniske ånder som gjør underfulle tegn, og de drar ut til kongene i hele verden for å samle dem til krigen på Guds, Den allmektiges store dag.
– «Se, jeg kommer som en tyv. Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.»
– Og åndene samlet kongene på stedet som på hebraisk heter Harmageddon.
Den sjuende engelen tømte sin skål ut i luften. Da lød det fra tronen i tempelet en høy røst som sa: «Det er skjedd!» Og det kom lyn og drønn og tordenbrak, og et kraftig jordskjelv som det ikke har vært maken til så lenge det har levd mennesker på jorden – så kraftig var det. Den store byen ble kløvd i tre deler, og folkeslagenes byer ble lagt i grus. Gud glemte ikke det store Babylon og lot det få begeret med hans harmes og vredes vin. Hver øy ble borte, og fjellene forsvant. Fra himmelen falt store hagl så tunge som en talent ned over menneskene. Men de spottet Gud for plagen med haglet, for plagen var stor og forferdelig."
Som vi har sett skal Åpenbaringsboken nå handle om "de sju siste plagene".
1. vredesskål
Vonde byller
Vi leser nå at det er tale om fryktelige straffedommer. Vi leser om Guds vrede som øses ut over jorden.
Den første plagen er at det bryter ut vonde byller på menneskene. Det er mest sannsynlig tale om en type sykdom som bryter ut. Det er forferdelig realitet, når vi vet hvordan slike plager har artet seg i tidligere tider - se for eksempel en artikkel om kopper.
Hvor vidt de kristne er på jorden når denne vreden rammer, er ikke selvinnlysende utifra teksten. De kristne nevnes nemlig ikke her.
Snarere er det presisert om den første plagen at den kun rammer "de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det". Det blir som i tiden med landeplagene i Egypt at "Gud gjør forskjell" på de som hører ham til og de som ikke gjør det. Hvordan Gud innfrir dette løftet, og hvordan han beskytter sitt folk, det er hans ansvar - ikke vårt.
Våk og be!
Guds ord er ikke ment for å skremme oss. Vi skal derfor holde fast på den sannhet som Bibelen understreker om at vi som er hans baren ikke lenger er under Guds vrede. Han er ikke lenger sint på oss, fordi Jesus ble rammet av den vreden som vi har fortjent. I Romerbrevet 5:8-9 står det: "Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!"
Men selv om syndere som tar imot frelsens gave ikke lenger er under vreden, er det tydelig fra denne teksten i Johannes Åpenbaring at vreden fremdeles er virksom over en fallen menneskeslekt, som slett ikke vil la seg drive til å frykte Gud og gi ham æren.
Jesus sa: "Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal komme over alle dem som bor over hele jorden. Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen", Luk 21:34-36.
2. og 3. vredesskål
Vannet blir til blod
Neste straffedom er at vannet blir til blod. Det beskrives først at dette skjer i havet, og dernest beskrives det for elvene og kildene. Igjen kommer landeplagene i Egypt til vår bevissthet, for en av plagene der var jo nettopp at vannet ble til blod.
Det er en forferdelig, men også underlig plage. Hvorfor skal vannet bli akkurat til blod? Vel, i Guds ord leser vi begrunnelsen og ser at grunnen er svært symbolsk: "For de har utøst de helliges og profetenes blod, og blod har du gitt dem å drikke. Det er som fortjent!"
Vi minnes om at menneskene høster frukten av at de ikke bare har stått sin Gud imot, men at de har tatt livet av Jesu vitner. Tidligere leste vi om martyrenes rop. Vi aner altså her at det hele skjer på et tidspunkt i verdenshistorien hvor mange kristne allerede er blitt kraftig forfulgt for sin tros skyld.
Vi aner at kristne ikke har blitt spart for Djevelens vrede, og det folks vrede som har latt seg bruke av ham i en antikristelig periode. Men det kommer altså en hevnens dag, og denne viser seg blant annet ved at vannet blir til blod. Vi skulle tro at tiden nå skulle være kommet for at de uomvendte menneskene omsider ville vende om til Gud og gi ham æren, men det skjer ikke. Derfor er det stadig nye plager som inntreffer.
4. vredesskål
Solen brenner folk
Den neste straffedommen handler om at solen får "makt til å svi menneskene med ild". Det står ikke hvordan dette skjer, men det er ikke usannsynlig at det kan handle om voldsomme hull i ozonlaget, eller en lignende kollaps i vår beskyttelse fra solens brennende kraft.
Om dette tegnet står det at "menneskene ble svidd i voldsom hete. Likevel spottet de Guds navn, han som hadde disse plagene i sin makt, og de vendte ikke om så de ga ham ære". Det er et viktig poeng.
I våre dager hører vi mye om klimabekymringene, men det er aldri tale om å bøye seg for Gud, og å anerkjenne at det Han som har løsningen. Det er mye bra arbeid som gjøres i arbeidet for klima, men vi må anerkjenne at det ikke er vi som har framtiden i våre hender - men at den ligger i Guds hender.
5. vredesskål
Mørke
Den femte straffedommen handler om at Dyrets rike blir lagt i mørke. Samtidig står det at "folk bet seg i tungen av smerte". Vi ser her at det er totalen av straffedommene som gjør at folk er i dyp lidelse. Det viser nemlig her til smertene og byllene til folkene. Det viser at det må være en samtidighet mellom disse første fem straffedommene. Det må være et rimelig kort tidsvindu.
Flere ganger i Bibelen har mørke markert Guds straff. Vi husker da Jesus sonte vår synd på korset at det ble mørkt midt på dagen. Det ble også mørkt i Egypt under landeplagene, men også der gjorde Gud forskjell. For det står at I Gosen hvor Israelsfolket budde var det ikke mørkt.
Slik landeplagen med mørket var et Guds kall til omvendelse for den gjenstridige farao er også mørket i denne straffedommen et kall til å vende om. Men det står at folket ikke vendte om. Det er tankevekkende og trist lesning!
At folk av vår tid ikke kommer til å vende om når Guds straffedommer øker i intensitet kan vi allerede se konturen av gjennom hjerteskjærende mediasaker som den følgende saken: Tusenvis av ukrainere planlegger sex-orgie på en høyde dersom Russland angriper med atomvåpen.
Er ikke dette korttenkt? Viser ikke dette nettopp hvilket frafall som har rammet menneskene i vår tid? Det er som en anskuelsesundervisning av Åpenbaringsboken ord, som sier "men de vendte ikke om".
6. vredesskål
Storkrig i Midtøsten
Neste plage er den sjette og dermed nest siste i rekken. Det er en monumental plage. Selv ikke-kristne mennesker har et forhold til ordet Harmageddon. En forbinder det med noe stort og fryktelig, noe som har med endetiden å gjøre. Egentlig betyr ordet ganske enkelt "Megiddos fjell". Megiddo var en by i oldtidens Israel hvor mange avgjørende slag fant sted.
At vannet tørker bort i Eufrat er sannsynligvis symbolspråk for å si nettopp at det "ryddes vei for kongene fra Østen", altså at land i Asia skal komme stormende inn i en storkrig i dette området - ved Harmageddon. Med kongene fra Østen er det nærliggende å anta at det vises til at mange land østenfor dagens Israel skal komme til Israels land for å kjempe der.
Det er den sataniske treenighet som står for inspirasjonen til denne fryktelige krig. For vi leser at "fra dragens og dyrets og den falske profetens munn kom tre urene ånder". Disse urene ånder er det som driver fram det som nå skal skje.
Men en viktig setning skal vi merke oss. Det står at denne krigen skjer på "Guds, Den allmektiges store dag". Uttrykket minner oss om "Herrens dag" som er beskrevet i Sakarja 14. Så selv om det er folkenes ondskap, drevet av demoners virksomhet, som bringer menneskene sammen for å slakte hverandre, så våker den allmektige Herren selv over det som skal skje.
Våk derfor!
Vi merker oss ordene "Se, jeg kommer som en tyv". Jesus brukte lignende ord i lignelsene om sin gjenkomst. Altså minner ordene oss om at Jesus skal komme igjen (Mark 13:1-37).
Hvordan dette henger sammen med tidspunktet for menighetens bortrykkelse, og de helliges samling med Herren Gud i skyene - det er uvisst. Fordi Guds Ånds fulle lys over disse tekstene ennå ikke er gitt oss, skal vi være forsiktige med å overtolke rekkefølgen og progresjonen i hendelsene som skildres i Åpenbaringsboken.
Derimot skal vi la oss vekke av disse ordene. Jesus sier jo så tydelig om sitt komme: "Våk derfor!" Med slaget i Harmageddon nærmer det seg avslutningen på alle ting!
7. vredesskål
Plagen rammer luften
Det er noe endelig og noe dypt symbolsk over denne siste plagen. Dette understrekes ved at denne siste gullskålen blir tømt i luften.
Det kan tolkes som å være en dom over "luftens herskere". Vi vet jo at vi "ikke har en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet", Ef 6:12.
Og i samme øyeblikk som gullskålen tømmes i luften er det Guds dom som gjør seg gjeldende. Vi ser det gjennom lyn og torden, og gjennom et veldig jordskjelv som manifesterer seg nede på landjorden. Ja, så veldig er dette skjelvet at noe lignende aldri før har skjedd.
Et rike som rokkes i grunnvollene
Dette jordskjelv kan både være konkret og et skjelv i overført betydning. Det kan markere et rike som rokkes i grunnvollene. Det er flere elementer som skildres her, som delvis går over i hverandre. For det første: det står at den store byen splittes i tre deler. Hvilken by det er tale om her er ikke innlysende, selv om det er nærliggende å tenke på Jerusalem, som jo har blitt kalt det åndelige Sodoma og Egypt.
For det andre står det at folkeslagenes byer blir lagt i grus. Altså går nå dommen ut mer vidt og bredt.
For det tredje understrekes det at Gud heller ikke har glemt "det store Babylon". Vi skal i de følgende kapitler lese om hva og hvem dette Babylon er, men kort fortalt er det en beskrivelse av motsetningen til bruden - det er skjøgekirken - plagiatet på den kristne menighet. Og med denne hører det en åndsmakt som øser "hedensk styggedom og all slags urenhet" ut til folkene (Åp 17:4). Samtidig representerer Babylon "den store byen som har kongsmakt over jordens konger" (Åp 17:18), og på denne måten antydes det hele som et samlet rike, et slags åndelig verdensrike.
De spotter Gud
Den siste plagen innebærer også voldsomme hagl. Vi får høre at hagl så tunge som en talent (eller rundt 35 kilo) faller over menneskene. Det er skrekkelig å tenke på at selv ikke denne siste av Guds plager fører til omvendelse blant folkeslagene. Nei, snarere er det spott som stiger imot den hellige Gud.
Det er dypt tragisk, etter det er hos Gud frelsen er å finne - men ved snarere spotte Gud enn å vende om fra sine synder og ydmyke seg for Herren så legger bare menneskene synd til synd!
Når vi også her får høre at "hver øy ble borte, og fjellene forsvant", antyder dette at vi nå står ved selve avslutningen av denne tidsalder - at selve himmel og jord forgår. Jesus sa jo om dette: "Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet", Matt 24:29-30.
Denne delen av Åpenbaringsboken er dramatisk. Det kan være skremmende lesning. Men her skal vi igjen minne om Jesu ord: "Se til at dere ikke lar dere skremme". Uansett hvor mørkt det skulle bli i denne vår verden, så lever vi med ham som kalles verdens lys. Da skal vi ikke trenge å bekymre oss, hvor mye det enn skulle være grunn for det, menneskelig sett.
