Johannes' Åpenbaring er en helt spesiell bok. I denne boken er det Guds Sønn, Jesus Kristus, som selv har latt oss få vite det vi trenger om den siste, korte innhøstningstid som er igjen på denne jord - før vi alle skal stå opp til dom. Den tid vi er i verden er vi i en strid imot mørkets makter, så vi må holde oss til Jesu ord for å bli bevart gjennom den forvirrende og skremmende tid som skildres i denne boken. Jesus kommer snart igjen for å dømme levende og døde.
Bilde: Unsplash
Vis bibeltekst
"Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud gav ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes. Han er det som her vitner og bærer fram Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. Salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær. Johannes hilser de sju menigheter i provinsen Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som står for hans trone, og fra Jesus Kristus, det troverdige vitne, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen. Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen! Jeg er Alfa og Omega, sier Gud Herren, han som er og som var og som kommer, Den Allmektige.
Jeg, Johannes, som er deres bror og har del med dere i trengselen og riket og håpet i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en mektig røst bak meg, med klang som en basun. Og den sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende den til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
Jeg vendte meg for å se ham som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull eller som snø, og øynene som flammende ild; føttene var som bronse glødet i en ovn, og røsten lød som bruset av veldige vannmasser. I sin høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra hans munn gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen, når den skinner i all sin kraft.
Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket. Så skriv det du har sett, det som nå er og det som heretter skal komme. Og dette er hemmeligheten med de sju stjerner som du så i min høyre hånd, og de sju lysestaker av gull: De sju stjerner er englene for de sju menigheter, og de sju lysestaker er menighetene selv."
Podcast: Såkornet.no (Podbean)
Johannes' Åpenbaring er Bibelens siste bok. Men det er ikke et fulldekkende navn. Vi leser jo her at dette faktisk er "Jesu Kristi åpenbaring".
Hensikten med åpenbaringen er at han "skulle vise sine tjenere det som snart skal skje". Boken har altså adresse til alle kristne! Gjennom dette budskap skal de kristne bli forberedt til strid i tiden før Jesus kommer igjen.
Trenger vi som kristne å lese denne boken? Svaret er ja. Johannes' Åpenbaring er "Guds ord og Jesu Kristi vitnesbyrd". Faktisk avslutter dette avsnittet med en proklamasjon av at "salig er den som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet". For det handler ikke om eventyr, men om realiteter.
Det er kanskje vanskelig for oss å gripe, gitt de voldsomme hendelser som er skildret i boken - og den voldsomme kamp som skildres mellom Guds rike og hans fiendes hær. Mange kristne vil derfor helst skyve denne boken litt ut av sin oppmerksomhet. Men her hører vi at tiden er nær. Og jo mer dagen nærmer seg for Jesu gjenkomst, jo mer gjelder det å holde fast på sannheten om at vi er i en strid.
Å lukke øynene for denne realitet er å forakte Jesu ord: "Se til at ingen fører dere vill", Matt 24:4, og "Våk derfor!" Matt 24:42. Det er å stikke hodet i sanden som en struts, som gjør hva han kan for å unngå å erkjenne sannheten. Vi trenger å huske på hva som er vår grunntilstand her i verden! "For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet", Ef 6:12.
La oss derfor be om Guds Ånds lys over hans ord. La oss be om at Ordet blir til oppbyggelse for oss, og ikke til skremsel! La oss huske på at det er vår Herre, Jesus, selv som har bært fram disse ordene - og vi vet at han bare vil oss godt (Joh 10:10).
De 7 menighetene
Det tales om de sju menighetene i provinsen Asia. Dette området ligger i dagens Tyrkia. Dette var menigheter som alle hadde fått høre evangeliet om Jesus, og som gjennom apostlenes lære hadde fått opplæring og starthjelp til å være et kristent fellesskap. Det er ingen liten oppgave! Den kristne menighet utgjør nemlig "Jesu kropp" på jord (1. Kor 12:12-14).
Vi kommer tilbake til hver av menighetene:
Kongenes konge
Men før vi kommer så langt, hører vi en hilsen fra "ham som er og som var og som kommer, og fra de sju ånder som står for hans trone, og fra Jesus Kristus". Det gir mest mening å fortolke dette utsagnet som en hilsen fra den treenige Gud: Faderen, Den Hellige Ånd, og Jesus Kristus.
Jesus blir kalt "herren over jordens konger". Det minner oss om at han er opphøyd over alle andre navn (Fil 2:9). Han er kongenes konge (Åp 17:14)! Etter oppstandelsen fortalte Jesus det følgende: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord!", Matt 28:18.
Om dette hører vi utdypet blant annet i Efeserbrevet 1:19-21: "Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende".
Et hellig presteskap
Så nå hører altså makten og herredømmet Jesus til! Det er viktig for oss å vite at han slett ikke er noen ond hersker. Han er den "som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far".
Som prester får vi gå inn i Guds helligdom. I den gamle pakts tid var dette forbeholdt en liten gruppe mennesker, som var blitt innviet til prestetjeneste. Men ved Jesu død revnet forhenget til det aller helligste. Derfor er alle kristne blitt prester - med åpen tilgang til Faderen. Vi får alle nærme oss den hellige Gud, gjennom den veien som Jesus har banet for oss.
Som vi leser her var det gjennom blodet han fridde oss. Det var gjennom at synden ble sonet, og anklageren på denne måten ble styrtet. Fordi synden er sonet er det ikke noe som hindrer oss som tror i å nærme oss Gud. Dette minner oss om ordene i 1. Pet 2:9: "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys".
Jesus kommer!
Vi skal legge merke til hvem vi venter at "kommer i skyene". Da Jesus kom til jord første gang var det som en ydmyk tjener, en som fornedret seg på korset for å bære og sone våre synder. Han kom som offerlammet! Men når han kommer annen gang er det som konge!
Derfor står det at "alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham". Klageropet er så uendelig dypt og smertefullt - for de som stod sannheten skal nå få erfare at Jesus er Guds Sønn! Denne dag vil det være for sent å få sin sak i orden med Gud. Den som har satt seg opp imot Gud, skal få erfare at "det er fryktelig å falle i den levende Guds hender" (Heb 10:31).
Åpenbaringsboken er imidlertid langt fra alene om å understreke dette alvor. Om Jesu komme leser vi et annet sted i Bibelen: "Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet - den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror", 2. Tess 1:8-10.
Ærefrykt
Å lese Johannes Åpenbaring gir oss en påminning om at vi har med en hellig Gud å gjøre. Han er alfa og omega; den første og den siste. Han er den som var før tiden ble til. Han er også den som kommer! Når Jesus kommer er det Gud som kommer! Da gjelder det å ha sin sak i orden.
Vi kjenner en dyp ærefrykt over en Gud som har makt til dømme til evig liv eller evig fortapelse! Men den som her i tiden ydmyker seg og tar imot Guds hellige Ord, skal få erfare at han er en nådig Gud - og at hans fredsrike er uten ende! Vi husker på ordene i Salme 2:11: "Tjen Herren med frykt, og juble med beven!"
Så la oss møte denne Bibelens bok med ærefrykt. La oss være klar til å ta imot Jesus som konge når han kommer!
Nøklene til døden
Men den hellige Jesus trøster Johannes. Han sier: "Frykt ikke!". Og han legger til: "Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og har nøklene til døden og dødsriket". Det var nettopp gjennom sin død på korset at Djevelen ble beseiret. For Jesus stod opp igjen fra de døde, og lever i evighet.
Gjennom forsoningsverket fikk han "nøklene til døden og dødsriket". Det er et mektig bilde - for nøkler er jo det som låser opp eller som låser igjen. Jesus har makt til å låse opp døren til himlenes rike, men han har også makt til å forvise mennesker som har stått troen imot til dødsriket - og til å stenge denne døren for evighet.
Jesus sier om seg selv i Johannes' evangelium: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør", Joh 11:25.
