Menigheten i Smyrna opplevde forfølgelse. Ytre sett var menigheten fattig og hardt presset. Men Jesu dom er annerledes: Han roser og trøster menigheten, og oppildner menneskene som utgjør menigheten til å holde fast på det de har - slik at de ikke mister det evige livet!

Bilde: Unsplash

Podcast: Såkornet.no (Podbean)

Også til menigheten i Smyrna ser vi at det er Jesus selv som taler. Og det vitnesbyrd Jesus gir denne menigheten skulle være til stor trøst!

Du er rik!

Menigheten i Smyrna har nemlig gjennomgått mange trengsler og er menneskelig talt fattig. Men, som vi lærte av brevet til menigheten i Efesos, så ser ikke Jesus til de ytre ting. Han ser alltid til hjertet! Og Jesu ord er at denne menigheten er rik!

I menneskers øyne ser ikke trengsel ut som velsignelse. Men det kan det godt være! Jesu bergpreken er et vitnesbyrd om dette. 

Vi ser også i de ulike brevene i det nye testamentet at lidelse hører kristenlivet til. I 1. Petersbrev 2:20-23 står det: "Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han svarte ikke med hån når han ble hånt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig."

Hatet er rettet imot Jesus

Smyra-menigheten må tåle spott fra mennesker som mener seg å være rettroende, men som i Guds øyne snarere er det stikk motsatte. Satan betyr jo motstander! Og i Guds øyne er disse såkalte "rettroende" menneskene "Satans synagoge" - de er Guds sanne folks mest innbitte motstandere. 

Han sier: "Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere. Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene", Matt 5:11-13. 

Det er tankevekkende når mennesker som mener seg å gå fram med Guds rettferdighet gjør seg til urettferdighetens tjenere. Paulus var jo selv i denne situasjon før han ble møtt av Jesus på veien til Damaskus. Det er en nidkjærhet for Guds sak, som går over i det gudsfiendtlige - og som utsetter Jesu sanne tjenere for forfølgelse. 

Grunnen er dypest sett et hat imot den sanne Jesus. Dette hatet kan gjerne være båret fram av mennesker som mener seg selv å dyrke Gud - ja, kanskje til og med Jesus (men det er en falsk Jesus). "Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse", leser vi i Joh 16:2.

Min fred gir jeg dere

Men menigheten får vite at dette er bare ytre ting. "Vær ikke redd for det du skal lide!" er budet. Gud er mektig til å velsigne mennesker som reelt sett står overfor død og lidelse med en overnaturlig fred: "Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet" (Joh 14:27).

Det kan virke som at Gud skal gjøre et under i tanke- og følelseslivet til de kristne i denne menigheten, slik han gjorde det med Stefanus! For da omstendighetene var som verst - da han regelrett så døden i øynene - kunne Stefanus frimodig bekjenne: "Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd", Apg 7:56. 

Vær tro inntil døden

Også menigheten i Smyrna skal måtte lide i en kort tid. De skal settes på prøve! Vi vet jo at troen er dyrebar og prøves i ild. Denne menigheten ser ut til å ha et kall til at noen skal få smake martyriet for Jesu navns skyld. Det står jo "Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets krone."

Det Guds løfte de får kan også tyde på dette: "Den som seirer, skal ikke rammes av den annen død", blir deres trøsteord! Når Satans makt på jord blir stor er det godt å huske på at vi er lovet en evig seier!

En god oppsummering lyder slik: "Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller sult eller nakenhet eller fare eller sverd? Som skrevet står: For din skyld drepes vi hele dagen, vi blir regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre", Romerbrevet 8:35-39.

Sendebrevet avslutter med en bydende formaning om å virkelig å høre hva Jesus har å si til menighetene: "Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene! "